Barndom og ukeblader

 

Har litt lyst til å fortelle mer fra min barndom på 50-tallet. Det kan jo kanskje være morsomt å vite litt om hvordan vi hadde det den gangen.

Onsdag - det var dagen for nye ukeblader.

Mor kjøpte Norsk Ukeblad, Hjemmet, Allers og Illustrert nesten hver uke. Det var hennes lesestoff, og det var mange romaner hun måtte få med seg. Vi barna fikk også et blad - på deling. Det vi som oftest kjøpte var et lite tegneseriehefte som het Wild West. Det handlet om Miki, en mørk pen gutt, og Windy, en gammel mann med hvitt hår og skjegg. Hver uke var de ute på nye eventyr i det ville vesten, og det var like spennende hver gang. Innimellom leste vi også Texas. Det var like spennende, med Wild West var og ble favoritten. Alle vi jentene leste cowboy-blader - det var ingen forskjell på jenter og gutter på den måten. Lesingen inspirerte til spennende leker. Vi bygget fort i skogen og lekte Wild West. Noen ganger var det vel ikke så bra det vi gjorde. En av guttene ble bundet til et tre, og vi brente bål foran han, mens vi danset rundt og var indianere. Stakkkaren ble skikkelig redd, og vi fikk skjenn etterpå.

Ukebladene til mor leste vi også. Fortellingene fra virkeligheten var spennende og fikk meg til å gråte innimellom. Veldig romantiske kjærlighetsromaner kastet vi oss over.

Leste alt vi kom over

Lesing var noe vi brukte mye tid på. En juleaften uten en ny bok var ikke en ordentlig juleaften. Da la vi oss tidlig for å lese i bøkene våre og spise godteri på senga. Det fikk vi lov til denne kvelden.  Vi leste alt vi kom over, og arvet heldigvis bøker av eldre kusiner. Det var Tarzan, frøken detektiv, July Bolton, Hardy-guttene, Heidi, Polyanna og mange andre helter. Særlig Heidi og Polyanna ble yndlingsbøker. Jeg ble veldig opptatt av være-glad-leken til Polyanna. En skulle bestandig prøve å finne noe å være glad for, selv om noe kunne være trist i seg selv. Hun var misjonærbarn som bodde i Afrika, og hun ønsket seg en dukke til jul. Da sendingen kom fra Norge kom det ingen dukke , men et par krykker.  Hun var skuffet, men fant ut at hun kunne være veldig glad for at  hun ikke trengte dem. Men, hun fikk lov å leke med krykkene en stund, helt til noen trengte dem.

Vi hadde en ganske streng far. Hadde han sagt at vi skulle legge oss, så var det bare å komme seg i seng. Men, vi hadde lommelykt. Den hadde vi under dyna, slik at vi kunne fortsette å lese hvis det var noe som var så spennende at vi måtte bli ferdig med et kapittel før vi sovnet. Hørte vi noen kom, så var det å forte seg å late som en sov.

Noen ganger satt vi også i måneskinnet i vinduskarmen. Det var jo så ofte måneskinn i den tida!

4 kommentarer

stavangerinmyheart

12.01.2017 kl.08:13

herlig.... er oppvokst på 70 tallet - men det var litt slik som du forteller da og. Bøker, blader... ukens høydepunkt:) Ønsker deg en flott dag.

Laila Østby.

12.01.2017 kl.08:58

Dette er gode minner for meg også.

sommerfugltanker

13.01.2017 kl.17:36

Laila Østby.: så koselig å høre. ha en fin kveld!

irenglede

12.01.2017 kl.11:21

Så artig å høre om. Takk for at du delte. Ha en fin torsdag. ;D

Skriv en ny kommentar

sommerfugltanker

sommerfugltanker

72, Nannestad

Pensjonist med skrivekløe. Har levd av å skrive i mange år og er avhengig av å skrive. Skrev for noe år siden boka "Snakk deg glad". Den ble utgitt på eget forlag og solgt i 1400 eksemplarer. Bra det faktisk, men ønsker å videregi noe av innholdet til mange flere. I alle år, helt siden jeg var 14 år, har jeg malt bilder, og det er fortsatt en stor del av meg. Bildene mine ønsker jeg også å dele.

Kategorier

Arkiv

hits